17 Mai 1940

17. mai 1940
Av Nordahl Grieg

I dag står flaggstangen naken
blandt Eidsvolls grønnende trær,
nettopp i denne timen
vet de hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt…
Vi vil ikke dø slik død.

Her skal vi minnes de døde
som gav sitt liv for vår fred
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Diktet er delt opp i 3 strofer med 8 verselinjer i hver strofe.
Det har enderim, som vil si at siste ordet i en verselinje rimer på siste ordet i et annet.
Eksempel på enderim tatt ut ifra diktet:

”i dag står flaggstangen naken,
blant Eidsvolls grønnende trær,
men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er”

- Diktet er bundet form fordi det har fast rim og rytme over flere strofer. Dette gjør så budskapet kommer tydeligere frem og det er enklere å huske diktet. Rimsystemet er abcb.

Innhold:
17. mai 1940
Referanser:
17. mai er Norges frigjøringsdag
1940 er da Norge ble okkupert av Tyskland under 2. verdenskrig (9.april)
I dette ligger det en kontrast siden 17. mai symboliserer frihet og selvstendighet, mens okkupasjon er det helt motsatte.

Første strofe:
Språklige bilder:
”i dag står flaggstangen naken,
blant Eidsvolls grønnende trær”
er en besjeling som betyr at de ikke får lov til å flagge, og feire Norges selvstendighet fordi Tyskland hadde okkupert landet. Han nevner Eidsvoll fordi det var der grunnloven ble underskrevet. Besjeling er at noe konkret får menneskelige egenskaper.
”der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk
skjønt hvisket med lukkede leber,
under de fremmedes åk”
det er et språklig bilde, fordi en sang kan ikke bokstavelig talt stige over landet og ingen kan hviske med lukkede lepper. Dette symboliserer at folket vil synge nasjonalsangen, ”ja, vi elsker”, men får ikke lov av tyskerne. ”under de fremmedes åk” kan symbolisere tyskerne.
Det er kontraster i denne strofen. Med kontraster får man tydeligere frem budskapet. Kontrastene i denne strofen er stiger – under og sang – hvisker.

Andre strofe:
”det fødes i oss en visshet:
frihet og liv er ett”
Dette er en metafor.
Verselinjen viser at frihet og liv hører sammen, og at man ikke kan ha et godt liv uten frihet. Dette oppdaget nordmennene da de var under tysk styre.
”vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt…
vi vil ikke dø slik død”
I disse verselinjene er det en sammenligning. En sammenligning er for å vise likhet.
De vil ikke død under tysk styre, uten frihet.

Tredje strofe:
”her skal vi minnes de døde
som gav sitt liv for vår fred
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned”
Her er det for det første kontraster. Død – liv og de – vår.
De skal kunne minnes de døde som gav livet sitt for Norges frigjøring.
Soldtater som vil minnes for hvordan de kjempet mot landet, og sjømannen som er et eksempel på et liv som gikk tapt.
”vi er så få her i landet,
Hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen”
Vi har blitt så få i Norge, så mange uskyldige liv har gått tapt.
De døde er med oss den dagen Norge blir frigjort fra Tyskland. De levende hyller de som har gått i døden for Norges selvstendighet.

Temaet for diktet er Norges tid under tysk styre, tapt frihet, krig og død.
Budskapet er at de tror veldig at en dag vil de bli frigjort, de er optimister. En dag vil Norge bli et selvstendig land.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License