Slaget om Storbritannia

I mai 1940 skiftet Storbritannia statsminister. Neville Chamberlain som hadde vært statsminister fra 1937 til 1940, ble byttet ut med Winston Churchill. Chamberlain hadde ikke forstått hvilken fare den tyske nazismen representerte, mens Churchill hadde i mange år advart mot Adolf Hitler. Kort etter dette byttet, begynte slaget om Storbritannia.
Slaget om Storbritannia var det første store slaget som bare foregikk med luftstyrker.

Opptakten
Da frankrike kapitulerte, håpet Hitler på at Storbritannia skulle gi opp siden de var de eneste allierte som ennå ikke var okkupert. Slik gikk det altså ikke, så luftvåpenet Luftwaffe ble bygget opp med general Göring som leder. Hitler satte i gang Operasjon Seelöwe som gikk ut på å innvadere Storbritannia. For at Tyskland skulle klare å gjennomføre Operasjon Seelöwe, måtte de skaffe seg luftherredømme over de sørlige delene av Storbritannia og spesielt over Den Engelske Kanal. Dette skulle de gjøre ved å bombe det engelske luftvåpenet, Royal Air Force (RAF) og gjøre alle britiske jagerfly ubrukelige. Dette skulle foregå når engelskmennene ikke var beredt på kamp, slik at de skulle lide et ennå større tap. Etter luftstyrkene var planen å bombe skip, havner, fabrikker og militæranlegg.

Angrepene starter
10. juli 1940 begynte tyskerne å angripe den engelske kanal og engelske stasjoner på sørkysten av England.

Den store offensiven til tyskerne kom 13. august 1940. Denne dagen er kalt ørnedagen. Tyskland gikk til angrep radiostasjoner, og flere av disse var helt ute av drift i lengre tid etterpå. Tyskerne mistet 45 bombefly og mens britene mistet 13.

15. august 1940 gjorde tyskerne et angrep med 500 bombefly. Det kom store tyske fly fra Norge og Danmark, og disse skulle ødelegge flybaser ved Newcastle og Yorkshire. Flyene møtte stor motstand fra britiske fly og luftartilleriet, og flere tyske fly ble skutt ned. I sør angrep tyskerne flyfabrikker og forårsaket store ødeleggelser. Utpå kvelden kom det 300 nye tyske fly som skulle ødelegge flyplasser i midt-England. Angrepet ble svekket ganske kraftig da britene i hemmelighet hadde utviklet radaren i mellomkrigstiden. Radarstasjoener var satt opp langs sørøstkysten av England og disse ga tidlig varslig om innkommende fly. Dette gjorde så RAF-pilotene kunne slå tyskerne kraftig tilbake.

24. august 1940 satte tyskerne inn et nytt angrep. Dette gikk utover store flyplasser rundt London. Ved et uhell slapp tyskere bombene sine over London og dermed var alt startet. Natten etter dette ble Berlin angrepet av 80 britiske bombefly.

0638167.jpg

Krige mellom luftvåpnene.

Blitzen
7. september begynte Tyskland å bombe deler av London og andre britiske byer. Senere på dagen kom det 300 tyske fly og 600 jagere opp langs Themsen. De slapp bomber før de returnerte til baser i det nordlige Frankrike. Halv ni samme kveld startet nattbombingen. Mange bombefly avløste hverandre frem til halv fem på morgenen. Da var rundt 2000 mennesker i London hard skadet eller drept, og hele Londons horisont var i brann.

Slagets sluttfase
Blant annet på grunn av den engelske radaren, hadde slaget kostet tyskerne mer enn planlagt. Til tross for at London hadde blitt bombet 57 netter i strekk, forsto de at Storbritannia ikke kunne okkuperes fra lufta. I midten av september ble Hitler nødt til å utsette invasjonen i Storbritannia på ubestemt tid. Slaget om Storbritannia var det første virkelige nederlaget tyskerne hadde følt siden krigen startet. Luftwaffe mistet totalt rundt 2000 fly og RAF 900.

Kilder:
Samfunnsfag boka
http://www.daria.no/skole/?tekst=10307
http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Storbritannia

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License